Olivia Follin – «Programmering for spill er en måte for meg å være kreativ»

Hvordan er det å være spillprogrammerer og hvor begynner man? Olivia endret retning etter å ha studert økonomi og fransk i to år, og i dag er hun en av junior spillutviklerne på vei inn i bransjen.

Olivia begynte å studere spillprogrammering ved Futuregames i august 2018, og i dag er hun godt inne i utdannelsen og langt inne i dataspillindustrien. Reisen dit har imidlertid ikke alltid vært åpenbar. Etter å ha studert økonomi og fransk i to år, innså Olivia at det ikke var noe hun ønsket å investere i. I løpet av en lønningspils med broren hennes, åpnet hun virkelig øynene for spillutvikling.

«Jeg har alltid vært interessert i spill, men hadde aldri forstått at du kan bli spillutvikler. Først var jeg skeptisk, men tenkte ‘hvorfor ikke?’ siden jeg fremdeles ikke hadde funnet noe annet og ikke likte skolen.» «Jeg er veldig glad for at broren min og jeg hadde en øl. Ellers hadde jeg aldri oppdaget at det eksisterte».

Olivia begynte å studere spillutvikling ved Stockholms universitet og elsket det. «Det var vanskelig i begynnelsen da jeg ikke hadde noen erfaring med programmering, men jeg likte det veldig godt og lærerne var veldig positive, og jeg var veldig involvert i å arrangere game-jams». «Jeg ble uteksaminert i fjor og har jobbet litt hver sommer, dels som lærer for unge ved programmeringskollegier og delvis for Ericsson med VR».

Etter endt utdannelse visste ikke Olivia nøyaktig hva hun ønsket å gjøre, men hadde hørt om Futuregames før og hadde venner som gikk på skolen. Da spillprogrammeringsprogrammet ble lansert, bestemte hun seg for å prøve. «Jeg søkte og tenkte at vi får se, men jeg kom inn, så hvorfor ikke prøve?»

Hvorfor spillprogrammering?
“Jeg har alltid sett på meg selv som kreativ, men dårlig til å tegne og så videre. Jeg kan ikke gjøre det».

«Programmering for spill er en måte for meg å være kreativ».

“Jeg elsker struktur og logikk, og det er utrolig tilfredsstillende når du skriver noe som ikke fungerer med feil overalt, og så klarer du å få alt grønt og til å fungere. Det er kjærlighetshat noen ganger, og så må du la det stå en stund, så blir alle problemer løst. »

Olivia beskriver programmering som et utrolig stort emne hvor du aldri vil lære alt. “Vi hadde en lærer fra bransjen som foreleste og sa at vi bare kjenner en brøkdel. Det er så mye å lære, og du vil aldri lære alt, men det er greit så lenge du vet hvordan du skal håndtere ny kunnskap”.

Den første kontakten med spill kom i tidlig alder. Allerede i en alder av fire satt Olivia og broren hennes på faren sine knær da han spilte Quake and Half-Life. «Vi spilte ikke, men det var der det startet, og vi samhandlet og fortalte ham hva han skulle gjøre. Noen ganger fikk vi kontroller som ikke var koblet til, slik at vi kunne late som vi spilte. Jeg tror den første gangen jeg spilte var i en alder av sju år, og det var pappas sonic the Hedgehog for SEGA”.

“Du kunne ikke engang lagre. Hvis du slo av TVen, var alt borte. En gang kom vi til nest siste spor, og det var helt fantastisk. Da vi skulle spise lot vi TV-en stå på, men den ble slått av automatisk”.

Spillbransjen i fremtiden
Olivia tror at spillindustrien vil vokse mye i fremtiden. Hun mener at det i dag er så mange forskjellige typer spill og opplevelser – inkludert læringsspill og VR for å lære yrker. «Det er så utrolig forskjellig fra hva det var fra begynnelsen, og det er bare begynnelsen. Jeg tror det vil vokse og med teknologi og grafikk vil det bli litt det samme som film”.

For å få flere kvinner inn i spillprogrammering

«Da jeg var liten, spilte jeg ikke spill med vennene mine. Jeg spilte med brødrene mine og vennene deres. Jeg tror det er bedre nå som det for eksempel er flere forskjellige sjangre, og jeg har introdusert spill for venner som var veldig anti-spill som er mer enn bare et spill, hvor du påvirker historien”.

Olivia mener at mange egentlig ikke vet at det er mange typer spill, men at det ville være bra å introdusere dette mer i tidlig alder, da det er lett å få et stempel på seg som en «gamer». “Egentlig bør man introdusere enkel programmering og spillprogrammering på ungdomskolen eller videregående skole. Jeg tror alle vil synes det er gøy første gangen man lager et lite spill, men det har blitt slik at du ofte forbinder spill med skyting. Det er app-spill og så mye mer.

Man må snakke om sjangere og fremfor alt få fram at dette er en veldig fin måte å henge på når man ikke kan møtes. Jeg og venninnene mine har ikke mye tid til å henge nå, men vi setter oss ned noen timer i uken og bare spiller spill. Det er en så koselig følelse – som å gå på kino eller se en film sammen. Man må bare forklare at det finnes flere sjangere, og ikke gjøre det til et stempel”.

Hva gjør en spillprogrammerer på Futuregames?
Under det siste spillprosjektet på Futuregames jobbet Olivia i en gruppe på 11 – 12 personer. Hun mener at gruppedynamikken ser annerledes ut enn da hun gikk på universitetet. I dag får hun muligheten til å konsentrere seg om det hun liker aller best. «Det er mennesker som elsker ting jeg hater.» “Det var kjempegøy, men definitivt utfordrende. Du må holde et høyt kommunikasjonsnivå og ikke være skilt mellom klassene”.

Olivias gruppe havnet i en situasjon der de hadde overvurdert hva de ville ha tid til i løpet av et fire ukers prosjekt, og måtte starte på nytt fra begynnelsen etter halve tiden. «Vi hadde god kommunikasjon og endte opp med å gjøre om et spill på to uker. Vi var alle i samme situasjon og ville bare gjøre det bra. Det var en fantastisk følelse å innse at vi alle var i samme båt og at det bare var å kjøre på”.

Under prosjektet var Olivias rolle å lage de større systemene. «Jeg jobbet veldig nær designeren som gjorde tegningene. Vi snakket og diskuterte sammen hva vi skulle gjøre og hva han trengte. Det var kult å jobbe så tett med noen”.

«Noe av det som er positivt med Futuregames er at alle har samme interesse. Du kan gjøre det samme hjemme, men du blir så utrolig mye mer motivert av å være blant mennesker som har samme ambisjon. Alle er forskjellige, men det spiller ingen rolle”. «Alle er så aksepterende hvis du ikke vet alt. Hver fredag kunne en student undervise noe for klassen som man tror de andre ikke kan». «Det er morsomt å kunne gi og ta, og det er virkelig noe du ikke kunne få ved å lage spill hjemme.»

Tips for deg som vil bli spillprogrammerer
«Hvis du aldri har programmert før, vil jeg si at YouTube er flott. Sjekk ut og følg en nybegynnerveiledning for å lage spill, og følg den nøye. Når du har litt mer erfaring, kan du prøve å gjøre spill enklere. For eksempel kopier av den klassiske Super Mario eller Sonic. Gjør det uten å følge noen veiledning og prøv å tenke selv. Prøv det selv før du ser svaret når du har kommet mer inn i det, for da lærer du så mye mer enn bare å kopiere noen andre direkte”.